Hvalprosjektet i Lofoten er startet opp igjen

Forskningsprosjektet som skal kartlegge hva bardehvaler hører har gjenopptatt aktiviteten etter at en vågehval døde natt til 3. juni.

Forskningsanlegget består av nett som skal lede vågehval inn i et testbasseng. Her skal forskerne måle hvilke lyder hvalen oppfatter, før hvalene merkes og settes fri. Målet er å beskytte hval mot menneskeskapt støy.

Da forskerne gjorde klart for årets tester, ble anlegget skadet av uvær og uvanlig sterke tidevannsstrømmer. Ett 1000 kilo tungt anker ble trukket 70-80 meter ut av posisjon. En av nettene ble dermed hengende fritt i vannmassen. En hval satte seg fast på undersiden av dette nettet og druknet.

– Denne hvalen var ikke fanget av oss, og den døde ikke som en del av hørselstestene, slik dyrevernorganisasjonen NOAH har hevdet, sier Petter Kvadsheim.

– Dette var et resultat av helt spesielle og uheldige omstendigheter.

Vil forhindre nye uhell

Det er dessverre ikke uvanlig at ville sjøpattedyr setter seg fast i garn og nøter. Årlig dør ca. 3000 niser i norske fiskegarn.

– Vårt testanlegg settes ut midlertidig i fire uker hver sommer. Det overvåkes døgnet rundt så lenge testene pågår. Nettene går helt fra overflaten og ned til bunnen. Det er ikke mulig for hval å sette seg fast så lenge nettene står på riktig plass, understreker Kvadsheim. 

Det internasjonale forskningsteamet har gått gjennom ulykken, og har sendt redegjørelser til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, som har gitt tillatelse til fangsten og testene. 

Forskningsteamet har forsterket anlegget for å hindre at nye ulykker oppstår. Blant annet er ankeret som flyttet seg forsterket med 1000 kg. Teamet kommer til å forbedre overvåkingen av anlegget hvis været blir så dårlig at fangstforsøkene må avbrytes.

Får støtte fra fagmiljøet

Etter ulykken har kritikere hevdet at forsøkene er unødvendige. Fire av Norges fremste eksperter på marinbiologi går nå ut og gitt sin støtte til prosjektet. 

– Påstander i media om at vi allerede vet nok om hørselen til disse dyrene stemmer ikke med virkeligheten, skriver Lars Folkow professor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Norges Arktiske Universitet (UiT), i et brev til NRK.

Brevet er også undertegnet av Martin Buiw, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Audun Rikardsen, professor ved UiT, og Morten Tryland, professor ved Høgkolen i Innlandet og UiT.

– Det er vår oppfatning at det aktuelle prosjektet er banebrytende i sin natur og at det vil gi muligheter for å studere sider ved disse dyrenes biologi som til nå ikke har latt seg utforske, skriver forskerne i brevet.

De mener prosjektet ivaretar dyrevelferd på en god måte, og at det er satt sammen et forskerteam med høy og relevant kompetanse.

I tillegg til Dr. Petter Kvadsheim fra FFI, ledes testene i Lofoten av Dr. Dorian Houser, biolog ved National Marine Mammal Foundation i USA.

Prosjektet støttes også av Sjøpattedyrutvalget, som består av 15 forskere fra syv uavhengige institutter og universiteter. Utvalget er nedsatt av Nærings og Fiskeridepartementet og gir råd om forskningsbehov og forvaltningstiltak til norske myndigheter.

Hvalen utsettes ikke for høy lyd under testene

Menneskeskapt støy i havet kan skade og stresse hval, forstyrre kommunikasjon mellom hvaler og få dem til å endre adferd. Det kan også gå ut over hvalens evne til å reprodusere. 
Målet med prosjektet er å få forskningsbasert kunnskap om hvilke lyder hvalen faktisk oppfatter. Denne kunnskapen skal brukes for å regulere menneskelig aktivitet der hvalen ferdes. Prosjektet finansieres av amerikanske myndigheter.

– Noen har hevdet at hvalen bombarderes med lyd under forsøkene, og at vi tester dyrenes smerteterskel. Det stemmer ikke. Vi skal finne ut hvor lave lyder hvalen oppfatter. For å få til det benytter vi samme metode som man bruker for å kartlegge hørsel hos spedbarn, forklarer Kvadsheim.

– Vi registrerer nervesignaler som oppstår med en gang en hval oppfatter en lyd. Vi overvåker dyrets helse kontinuerlig. Hvis dyret vi har fanget viser tegn på stress, blir det sluppet fri. Vi overvåker også dyrets adferd etter testene, for å forsikre oss om at alt står bra til.

Relevante prosjekt og tema

Prosjekt

Militær oseanografi

Fagområdet militær oseanografi søker å forstå og beskrive de fysiske prosessene som påvirker lydforplantning i havet. Sjøbunnen, havoverflaten og vannvolumet utgjør til sammen den akustiske kanalen som lyden forplanter seg i. Militær oseanografi dekker studier av hele denne kanalen samt metoder som drar militær nytte av kunnskap om undervannsmiljøet. Tidlig forskningsområde Undervannsakustikk er et av de eldste fagområdene ved FFI, og oseanografisk arbeid har alltid vært en sentral oppgave. De første forskningsoppgavene etter at instituttet ble etablert i 1946 handlet om hvordan norske havner kunne beskyttes bedre mot blant annet ubåtangrep. Det krevde kunnskap om både bunnforhold og utvikling av ulike undervannsinstrumenter. FFI arbeider fortsatt med å utvikle teknologi og metoder som gjør det mulig å kartlegge og utnytte kunnskap om lydbildet under vann bedre. Et tyngdepunkt for arbeidet er FFIs enhet ved Karljohansvern i Horten. Undervannsakustikk Sjø og hav er fullt av lyd fra bølger og vind. Mange lyder skapes også av menneskelig aktivitet. I dag kan lyd i havet registreres og analyseres med mange typer teknologi. FFI har blant annet utviklet NILUS (Networked Intelligent Underwater Sensors). NILUS-systemet består av sensorplattformer, også kalt noder. Disse nodene er på størrelse med en stol og kan lett utplasseres på havbunnen. Nodene er utstyrt med hydrofoner og andre sensorer, og kan kobles i nettverk og kommunisere med hverandre. De kan registrere lyd og mange andre fysiske variasjoner i vannet. Teknologien rundt dette utvikles stadig. Lybin er en programvare som FFI har ansvar for. Forkortelsen står for «lydbane intensitetsberegning». Lybin kan beregne sannsynligheten for å oppdage objekter under vann ved hjelp av sonar. Systemet brukes av det norske sjøforsvaret og av en rekke andre nasjoner. Lybin har eksistert i mer enn 30 år, og ble utviklet av Forsvarsmateriell. FFI har vært ansvarlig for videreutviklingen siden år 2000. Lofoten-Vesterålen havobservatorium FFI er partner i LoVe (Lofoten-Vesterålen havobservatorium). Utenfor Lofoten og Vesterålen samler en rekke instrumenter kontinuerlig inn data om hele havmiljøet, inkludert akustisk bakgrunnsstøy. FFI bruker materialet til å se på statistisk variasjon i denne støyen. Dataene fra hydrofonene på havbunnen sjekkes av FFI før de distribueres videre, for å beskytte informasjon om Forsvarets egne fartøy. Sonaren er sentral Både lydhastigheten i vannvolumet og topografien på havbunnen påvirker bruken av sonar. Sonaren er det viktigste instrumentet fartøy har for å orientere seg i dypet. God kjennskap til topografien og egenskapene til havbunnen kan gi store fordeler, for eksempel ved ubåtoperasjoner og mineleting. Innsamling av geofysiske data under vann er en prosess som krever avansert utstyr. Multistråleekkoloddet er en spesiell type sonar. «H.U. Sverdrup II» kan ved hjelp av et slikt ekkolodd kartlegge havbunnen ned til mer enn 3000 meters dyp. Når det «pinger» fanger instrumentet opp svært detaljerte data fra havbunnen. Forskerne om bord kan med ulike instrumenter registrere egenskaper ved hele vannsøylen, også under fart. Kartlegger også for sivil bruk Havbunnskartlegging er også interessant for blant annet oljeindustrien og forskere som studerer klima og miljø. FFI bidrar derfor til kartlegging både for militære forskningsformål og for sivile prosjekter. Et eksempel er Mareano-programmet. FFI har også hjulpet Olje- og energidepartementet med kartlegging. Instituttet har også deltatt i kartlegging for strømkabling til Danmark, på dumpefelt for ammunisjon i Skagerak og den tyske «kvikksølvubåten» utenfor Fedje.
Prosjekt

Hva hører vågehvalen?

Prosjektet vil bli det første som måler hvilke lyder bardehvaler hører. Denne kunnskapen er nødvendig for å beskytte slike dyr fra menneskeskapt lyd i havet.