Én plan og fem syn
Hvordan bør Forsvaret se ut i framtiden? Mange har meninger om det. Her presenterer vi både langtidsplanen og de nye rådene
Langtidsplanen for forsvarssektoren fra 2020 er den gjeldende planen for utvikling av Forsvaret.
I første halvår av 2023 var det et lite rapportrush: Da kom det over tusen sider ny tekst, fordelt på fem dokumenter, som fortalte hva sentrale instanser tenker om forsvar og statens sikkerhet i årene som kommer.
FFIs egen forsvarsanalyse finnes både i gradert og ugradert versjon. Som forskerne bak denne analysen sa da den ble publisert: «Vi må ikke overreagere på det som skjer akkurat nå».
Det knyttet seg store forventninger til Forsvarskommisjonens rapport. Den er basert på arbeidet til 17 representanter fra politiske partier, relevante fag- og kompetansemiljøer og partene i arbeidslivet. Arbeidet ble ledet av Knut Storberget, tidligere justisminister og nå statsforvalter i Innlandet. Totalberedskapskommisjonens rapport og NSMs sikkerhetsfaglige råd er også dokumenter som forsøker å se framover i tid. Sist ut var forsvarssjefens fagmilitære råd. Dette rådet har lenge vært en fast del av grunnlaget for en ny langtidsplan.
Disse dokumentene vektlegger ulike sider ved framtidens forsvar. Alle gir viktige innspill for den som ønsker å se hvilke utfordringer vi kan møte inn mot midten av dette århundret, og hvilke løsninger som kan være aktuelle.
Her finner du en kronologisk introduksjon til innhold og bakgrunn.
1. Langtidsplanen for forsvarssektoren
Dette er den eneste forsvarsplanen som behandles i Stortinget, og altså det eneste dokumentet som de folkevalgte kan påvirke direkte. Planen legger føringer for hvordan Forsvaret skal utvikle seg. Langtidsplanen har sykluser på fire år. Den nyeste ble vedtatt i Stortinget 1. desember 2020 og gjelder for perioden 2021–2024. Den første kom i 1946, og den neste i rekken kommer i 2024. Forrige langtidsplan ble vedtatt i 2016, med tittelen Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft — Langtidsplan for forsvarssektoren
Planen: Planen omfatter alle sider ved Forsvaret. Den legger vekt på moderne utrustning på både materiell og teknologi. Stikkord er økt nærvær og beredskap, med mer tilstedeværelse spesielt i nordområdene. Andre punkter er økt etterretning og overvåkning, bedre forsvar mot cyberangrep og styrket alliert samarbeid. Planen ser også på muligheten for å utnytte reservister bedre.
Tittel: Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap — Langtidsplan for forsvarssektoren
Ledet av: Forsvarsdepartementet
Bidragsytere: alle i forsvarssektoren, inkludert FFI
Antall sider: 143
Offentliggjort: 16. oktober 2020
2. FFIs forsvarsanalyse
FFIs første forsvarsanalyse kom i 2022, på oppfordring fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Målet er å gi et årlig, oppdatert bilde av Forsvarets utvikling og peke på mulige forbedringer i planene.
Rådene: Større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, særlig gjennom overvåking og beredskap. Rapporten sier at Forsvaret må utvikle et tydelig og realistisk ambisjonsnivå og konsept for å styrke evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. En anbefaling er også å utforske mulighetene til å redusere utslippene av klimagasser.
Tittel: Forsvarsanalysen 2023
Ledet av: Espen Skjelland
Bidragsytere: hovedsakelig FFIs egne forskere
Antall sider: 92 i ugradert versjon
Offentliggjort: 21. mars 2023
3. Forsvarskommisjonens rapport
Forsvarskommisjonen skulle vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20 års perspektiv. Kommisjonen skulle også synliggjøre hvilke følger dette bør ha for den videre utviklingen av forsvaret av Norge.
Dette er den femte norske forsvarskommisjonen. Den første ble ledet av Oddmund Vik i 1920, den neste i 1946 av Trygve Bratteli, den tredje i 1974 av Ronald Bye og den fjerde av Kåre Willoch i 1990.
Rådene: Inngå et bredt politisk forlik og styrke forsvarsbudsjettet gjennom flere trinn. Maritim satsing, løfte personell og kompetanse, bedre utnyttelse av teknologi og industrisamarbeid. Håndtere sammensatte trusler bedre. Revitalisere totalforsvaret. Styre sektoren bedre. Styrke samarbeidet i Nato, også på nordisk plan.
Tittel: NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 — Forsvar for fred og frihet
Ledet av: Knut Storberget
Bidragsytere: 17 representanter fra politiske partier, relevante fag- og kompetansemiljøer og partene i arbeidslivet
Antall sider: 360
Offentliggjort: 3. mai 2023
4. NSMs sikkerhetsfaglige råd
Sikkerhetsfaglig råd tar for seg de viktigste sikkerhetsutfordringene fram mot 2030 og hvordan Norge kan stå best mulig rustet til å møte dem. Rådet setter strategiske sikkerhetsmål for perioden og blir NSMs viktigste innspill i langtidsplanene.
Rådene: Rådene omfatter områdene IKT-sikkerhet, personellsikkerhet, fysisk sikkerhet, cyber, personell, fysisk, økonomisk, kognitiv og rom. NSM foreslår en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen på fagområder som kryptografi, kunstig intelligens og kvanteteknologi. Direktoratet sier det er nødvendig å bedre situasjonsforståelsen og sikkerhetsstyringen på tvers av samfunnssektorene, for å møte utfordringer med presise sikkerhetstiltak. Det foreslås å opprette et sivilt-militært situasjonssenter på strategisk nivå og samordne innsatsen mot påvirkningsoperasjoner i én etat.
Tittel: Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge
Ledet av: Sofie Nystrøm, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Bidragsytere: Medarbeidere i NSM
Antall sider: 88
Offentliggjort: 9. mai 2023
5. Totalberedskapskommisjonens rapport
Målet med kommisjonen var å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene i Norge kan brukes best mulig.
Rådene: Se til at befolkningen blir mer motstandsdyktig. Høyne beredskap lokalt. Samarbeide på tvers av sektorer. Integrere næringslivet. Enhetlig ledelse og rådsstruktur. Utvide nordisk beredskap. Styrke frivillige organisasjoners rolle. Forsterke infrastruktur og digital sikkerhet. Styrke forsyningssikkerheten.
Tittel: NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid
Ledet av: tidligere forsvarssjef Harald Sunde
Bidragsytere: 16 medlemmer fra offentlig forvaltning, næringsliv og arbeidsliv
Antall sider: 464
Offentliggjort: 5. juni 2023
6. Forsvarssjefens fagmilitære råd
Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) bestilles av regjeringen og oppsummerer forsvarssjefens innspill til arbeidet med ny langtidsplan
Rådene: Forsvarssjefen legger i planen vekt på fem områder: å utbedre svakheter ved dagens struktur, ny maritim overflatestruktur, bedre luftvern, øke evnen til langtrekkende presisjonsild og øke Forsvarets volum
Tittel: Trygghet i usikre tider
Ledet av: forsvarssjef Eirik Kristoffersen
Bidragsytere: alle forsvarsgrener og FFI
Antall sider: 68
Offentliggjort: 7. juni 2023
.png.jpg?quality=90)