Trekantsamarbeidet

Hvordan har lille Norge klart å ta markedsandeler i noen av verdens mest proteksjonistiske forsvarsmarkeder?

F35 i solnedgang på rullebane
At Norge er med og utvikler våpensystemet JSM for F-35-flyene er et godt eksempel på samarbeidet mellom forsvar, forskningsmiljøer og industri i Norge. Foto: Forsvaret.

Norsk forsvarsindustri har utviklet produkter som er overlegne på kvalitet og ytelse – produkter som er blitt foretrukne løsninger for allierte styrker både i USA og Europa. Årsaken er et unikt og tett samarbeid mellom kunden (Forsvaret), forskningsmiljøer (FFI) og industrien. Vi kaller det trekantsamarbeidet.

Modellen gjør at vi kraftsamler tilgjengelige midler og ressurser, og dermed oppnår kostnadseffektiv utvikling av løsninger for Forsvaret, og høy verdiskaping for sektoren for hver krone investert i forskning og utvikling. Vi mener modellen er relevant også for å øke innovasjons- og kommersialiseringsevne i andre sektorer i samfunnet.

Norsk forsvarsindustri doblet omsetningen i perioden 2004 – 2014. 60-70 prosent av omsetningen er eksport, og praktisk talt hele økningen i perioden skyldes eksport. Alle de viktigste produktene stammer på en eller annen måte fra forskning ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Noen av disse produktene er resultat av dristige og langsiktige satsinger med røtter helt tilbake til etableringen av instituttet i 1946. I tillegg til å utvikle Forsvaret, hadde FFI et oppdrag om å bidra til den industrielle utviklingen i Norge etter krigen.

Tidlig utvikling av datamaskiner, missiler, sensorsystemer, trådløst kommunikasjonsutstyr og satellittbaserte overvåkingstjenester er noen eksempler. Penguin-raketten og etterfølgerne Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM) er muligens den viktigste teknologiske bragden. NSM skal nå integreres på Tysklands nye multirollefregatter, og JSM skal utvikles for integrasjon på det amerikanske kampflyet F-35.

Brukerdrevet innovasjon er en av de viktigste grunnene til at norsk forsvarsindustri er blitt et industrieventyr. I praksis vil det si at forskere er ute i felt sammen med soldater og de som bruker utstyret. Der får de anledning til å teste ut ny teknologi i reelle omgivelser sammen med operative avdelinger i Forsvaret. Slik kan de integrere, videreutvikle, tilpasse og optimalisere.

Arbeidsprosessene som ligger til grunn for innovasjon og utvikling av nye løsninger og ny teknologi, er utviklet over tid, og preges av stor grad av tillit og gjensidig respekt. Kunnskapen som kommer ut av samarbeidet brukes til å utvikle og industrialisere nye løsninger for Forsvaret i samarbeid med industrien.

Det gjør at forskningen både hos FFI og i industrien er svært anvendelsesorientert, der gevinsten er kort vei til kommersialisering og nytt materiell blir tatt i bruk.

FFI har også gode fasiliteter og kompetanse til å teste og verifisere kvaliteten på nytt materiell Forsvaret kjøper fra utlandet. Dette er viktig for å sikre at brukerne får materiell til riktig kvalitet og pris, og at dette fungerer optimalt i hele levetiden.

Å utvikle internasjonale konkurransefortrinn innenfor høyteknologiske produkter som missilsystemer, kampledelsessystemer og ammunisjon og rakettmotorer, krever vilje til langsiktig satsing og villighet til å finansiere grunnleggende kompetansebygging og teknologiutvikling.

Viktige forutsetninger for å lykkes er tålmodighet, utholdenhet, kombinert med bevisst prioritering.

Rundt 30 prosent av alt materiell til det norske Forsvaret anskaffes som nasjonale løsninger, så andelen import er fortsatt stor. I den nasjonale forsvarsindustrielle strategien er åtte teknologiområder plukket ut som satsingsområder som er viktige for å sikre nasjonal sikkerhet- og beredskapsevne. Dette bidrar til langsiktighet i forskningen, og viktig forutsigbarhet og risikoreduksjon for industrien.

Mye av teknologien og kompetansen som er bygget opp ved FFI og hos forsvarsindustrien, har stor overføringsverdi til det sivile samfunnet. Knoppskytingen fra forsvarsnæringen til sivile bedrifter er over tid betydelig, for eksempel på Kongsberg, Kjeller, Raufoss og i Horten.

Ett eksempel er den autonome undervannsfarkosten Hugin, som blant annet brukes for undervannsoperasjoner og havbunnskartlegging i offshore-industrien verden over.

Radarteknologi utviklet ved FFI for militære formål leveres nå til Nasas neste Mars-rover som skal lande på Mars i 2020.

FFI styrker nå ytterligere satsingen på kommersialisering fra forskningen til nye sivile og militære formål. Vi mener potensialt er stort, og vi vet at vi har teknologien og kunnskapen som skal til for å lykkes.

Etter vår mening burde andre aktører i sivil sektor se nærmere på Trekantmodellen. Overføringsverdien fra forsvarssektoren kan være stor dersom økt innovasjon, kommersialiseringsevne og konkurransedyktig norsk industri er målet.