Russlands økonomi er gjennomsyret av krigen
Den russiske økonomien militariseres i stadig større grad. Og Russland kan trolig holde det gående slik i flere år.
Kronikk
18. desember 2024
I slutten av november vedtok den russiske nasjonalforsamlingen det føderale budsjettet for 2025. Forsvarsbudsjettet skal utgjøre en tredel av budsjettet neste år, tilsvarende 6,3 prosent av BNP. Dette er det høyeste nivået registrert i postsovjetisk historie. Til sammenligning utgjorde forsvarsbudsjettet i snitt 2,9 prosent av BNP de siste tre årene før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
Forsvarsutgiftene øker imidlertid ikke bare i selve forsvarsbudsjettet. I en analyse vi har gjort av Kremls økonomiske planer, registrerer vi en militarisering av hele den russiske økonomien. Utgifter til militære formål gjennomsyrer nå store deler av statsbudsjettet og andre statlige finanser. Vi finner spesielt fire utviklingstrekk som illustrerer militariseringen av russisk økonomi.
Utviklingstrekk 1: Sivile deler av budsjettet finansierer i økende grad militære formål
Vi har funnet utgifter forbundet med militæret eller krigføringen i Ukraina på alle poster i det nye budsjettet. Økningen er spesielt stor under posten Sosiale formål, som vanligvis dekker trygd og pensjon. En tredel av budsjettposten vil i realiteten gå til militære formål neste år: militære lønninger og pensjoner, utbetalinger til personer som er skadet eller påført traumer i krig, og ulike stønader til avdøde soldaters familiemedlemmer.
Vi har funnet bevilgninger utenfor forsvarsbudsjettet også til forsvarsindustrien. Pengene går blant annet til produksjon av militært materiell og maskineringsverktøy, importsubstitusjon og tilskudd til forsvarskonglomeratet Rostec.
Utviklingstrekk 2: Utgifter til «indre sikkerhet» øker tilsynelatende også
Vår analyse viser også at ugraderte utgifter til indre sikkerhet øker. De er mer enn dobbelt så høye i 2025 som i 2021. I tillegg kommer graderte utgifter, som blant annet omfatter Grensevakten, Russlands føderale sikkerhetstjeneste FSB og utenriksetterretningstjenesten SVR. Den graderte andelen av utgifter til indre sikkerhet er høy, og økende.
Ved å inkludere utgiftene under utviklingstrekk 1 og 2 finner vi at russiske forsvars- og krigsrelaterte utgifter utgjør 8,8 prosent av BNP i 2025.
Utviklingstrekk 3: Offentlige finanser utenfor statsbudsjettet brukes i økende grad på militære formål
Før fullskalainvasjonen var de russiske væpnede styrkene nesten utelukkende finansiert av det føderale budsjettet. Dette har endret seg. Regionene betaler for eksempel signeringsbonuser til kontraktsoldater, og Velferdsfondet (Russlands oljefond) har gjort direkteinvesteringer i Rostec. Vi er også kjent med donasjoner til styrkene fra privatpersoner og med subsidierte boliglån fra statseide banker til ansatte i forsvarsindustrien. Dette tilsier at forsvars- og krigsrelaterte utgifter er enda høyere enn 8,8 prosent av BNP neste år.
Utviklingstrekk 4: Russiske myndigheter omprioriterer budsjettmidler og øker skattene
Til nå har utgifter til andre samfunnsoppgaver i stor grad blitt opprettholdt på samme nivå som tidligere. Sammen med eskalerende militærutgifter har dette ført til underskudd på statsbudsjettet siden 2022.
Underskuddene har blitt dekket ved å tappe Velferdsfondet og ved å øke statsgjelden. Velferdsfondets primære formål er fremtidige pensjoner, og gjelden som tas opp nå, forfaller ikke før om et drøyt tiår. Myndighetene overfører altså kostnader av krigen til fremtidige generasjoner.
For første gang siden fullskalainvasjonen stopper veksten i de føderale utgiftene opp i 2025. Dette kan tyde på at grensen for det offentlige overforbruket er nådd. Samtidig ser vi at andre samfunnsgoder nedprioriteres. Dette kommer først og fremst til syne ved et større kutt i sosiale utgifter, men også ved skatteøkninger.
Russland kan fortsette med krigsøkonomi i flere år
Så lenge Russland fortsetter krigføringen, må vi forvente økte forsvarsutgifter. Til nå har styrkene i stor grad blitt etterforsynt med materiell fra lager. Etter hvert som lagrene tømmes, må produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien opp. I tillegg er det kostnadsdrivende å erstatte tidligere importert teknologi med egen produksjon og å omgå sanksjoner.
Samtidig har vi sett at «alle» deler av russisk økonomi er med på å sponse regimets krig. Militariseringen gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye av samfunnets ressurser som brukes på forsvars- og krigsrelaterte formål. Problemene vil etter hvert innhente Kreml: når gjelden skal tilbakebetales, pensjonistene føs og næringslivet ikke har opprettholdt innovasjonskraften fordi overskuddet deres har blitt benyttet til krig fremfor investeringer. Men det kan ta flere år før Russland kommer dit.