For enkle konklusjoner om effektivisering
Kommentatorene misforstår når de konkluderer på bakgrunn av den siste FFI-rapporten om effektiviseringen i Forsvaret. Poenget er at denne forskningen har bidratt til bedre planlegging for å unngå de siste årenes feilsteg.
Kronikk
10. februar 2017
FFI-rapporten Hvilke tiltak bør vi prøve flere ganger? – Erfaringer fra interneffektiviseringen 2009–2015, ble publisert 19. januar i år. Rapporten evaluerer resultater av effektiviseringsarbeidet som er gjennomført på avdelingsnivå i Forsvaret. Blant annet går den inn på varigheten av de registrerte gevinstene, samt drøfter hvilke typer tiltak som har best potensial for å prøves av andre avdelinger i Forsvaret.
Flere medier, deriblant Aftenposten og aldrimer.no, har referert til resultatene i rapporten, og for egen regning trukket konklusjoner om at det dermed må bli svært vanskelig å lykkes med den planlagte effektiviseringen i forsvarssektoren over perioden 2017–2020.
Det er lett å se at omverden kan trekke slike slutninger, men de er ikke riktige. Vi vil forklare hvorfor denne sammenlikningen av perioder blir for enkel.
Rapporten som ble publisert i år er den tredje rapporten i rekken der FFI har analysert interneffektiviseringen i Forsvaret. De to foregående rapportene fant positive sider med effektiviseringen, men også en rekke problemområder. Blant annet konkluderte vi med at:
- Insentivene for effektivisering er mangelfulle.
- Mange av tiltakene sannsynligvis hadde blitt gjennomført i Forsvaret uavhengig av kravene om effektivisering fra Forsvarsdepartementet.
- Det er vanskelig å etterprøve tiltakene.
I hver av rapportene har vi dessuten påpekt at mye av effektiviseringen neppe er varig. I den nye rapporten går vi ytterligere i dybden på spørsmålet om varighet, og finner blant annet at om lag hver fjerde krone ikke lenger gir effekt fra våren 2016.
Disse resultatene er naturlig nok sentrale for den videre effektiviseringen av Forsvaret, men essensen av dem har vært kjent og akseptert både av FFI og av forsvarssektorens ledelse i flere år allerede.
Dette er en viktig grunn til at effektiviseringen framover skal gjennomføres helt annerledes enn før. FFI har vært en av pådriverne for denne endringen.
Den viktigste endringen i effektiviseringen i den kommende fireårsperioden, er at det er identifisert konkrete tiltakspakker innenfor alle områdene hvor det planlegges å realisere gevinster.
Dette står i sterk kontrast til de foregående åtte år, der det i praksis var opp til den enkelte forsvarsgren, hvert år, å finne ut hvordan effektiviseringen skulle gjennomføres.
Tiltakspakkene har svært lite til felles med de tiltakene FFI har evaluert i perioden 2009–2015. Mens mange av gevinstene før kom fra kutt i reiser, bruk av rammeavtaler og ved å ansette eksterne konsulenter, planlegger forsvarsledelsen nå i praksis med en rekke større omstillingsreformer i sektoren. Disse reformene innebærer i mange tilfeller grunnleggende endringer og vil ha langt mer varige effekter enn tidligere.
Dette betyr ikke at den forestående effektiviseringen blir enkel å gjennomføre. Alle de planlagte tiltakene utgjør i sum en svært ambisiøs plan, og Forsvaret skal være både dyktige og litt heldige dersom alle tiltakene skal bli suksesser. Men de blandede erfaringene med interneffektivisering i Forsvaret i foregående år, gir i våre øyne liten grunn til å frykte at effektiviseringen framover skal mislykkes.