Mikrobølger kan varme middagsrester. De kan også blokkere satellittsignaler og lage kaos i flytrafikk, samferdsel, strømforsyning og betalingstjenester. På Andøya øves det på å forsvare samfunnet mot slike angrep.
Tre forskere sitter inne i en tilhenger på kanten av et stup. Vinden river og sliter i tilhengeren, som er festet i fjellveggen med to solide stropper.
Foran dem ligger Norskehavet. Under dem ligger tettstedet Bleik.
Et digert stativ med åtte antenner peker illevarslende ned mot klyngen med hus der nede.
Her befinner det seg akkurat nå over 360 ingeniører fra 120 teknologiselskaper og en rekke offentlige virksomheter.
De er her for å teste hvor godt utstyret deres fungerer når noen jammer – det vil si forstyrrer satellittsignalene som gir riktig posisjon og tid til elektronisk utstyr.
FFI-forskernes jobb er å være skurker. De skal jamme og spoofe. De skal lage kvalm.
I Ukraina brukes jamming (se faktaboks) og elektromagnetisk krigføring (EK) til å sette droner og fiendtlige våpensystemer ut av spill.
Men teknologien du og jeg bruker hver dag er også utsatt for angrep. Smarttelefoner, treningsklokker, biler, fly, båter, betalingsløsninger og strømforsyning får informasjon om sin egen posisjon og riktig tid fra satellitter. Når noen tukler med disse signalene, kan det bli problemer.
De siste fire årene har norske myndigheter arrangert en Jammertest på Andøya i Nordland. Her møtes forskning, teknologibedrifter og offentlige virksomheter for finne gode løsninger og gjøre teknologien vi er avhengige av sikrere.
For jamming er ikke et fenomen som bare skjer der det er krig og konflikt. NKOM rapporterer at det over lengre tid har vært daglige GPS-forstyrrelser i luftrommet over Øst-Finnmark knyttet til jamming. Senest uken før årets test måtte et Widerøe-fly på vei til Vardø avbryte landingen på grunn av russisk jamming.
I samfunnshuset på Bleik er det yrende aktivitet fra tidlig morgen til langt på kveld.
Et 70 sider langt sendeskjema forteller fra hvilke posisjoner og på hvilke frekvenser det skal jammes når og hvor.
120 selskaper sender sine beste ingeniører hit. Mange kommer tilbake år etter år for å sjekke om forbedringene de har gjort siden sist virker.
Det er gjensynsglede og klemmer når forskerne ankommer Andenes for å rigge seg til.
I en grå bil utenfor samfunnshuset sitter tre FFI-forskere. På taket har de festet en rekke ulike antenner og prototyper på beskyttelsesutstyr. Inne i bilen sitter de med hver sin laptop og følge nøye med. De tester hvordan Forsvarets kommunikasjonssystemer fungerer når det jammes.
– Det er ikke ofte vi får testet så intensivt og grundig som her, sier forskeren.
– Det eneste er at været et litt for bra. Man får ikke den ordentlige Andøya-følelsen når sola skinner og det ikke blåser, fleiper han.
Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) fra Sverige og det finske forsvaret er også med. Miikka Raninen fra Finland deltar for tredje året.
Finland ligger lang framme innen såkalt elektromagnetisk krigføring. De har med seg «Winnie the spoof», en bil proppfull av sendere og avansert utstyr.
Den kjører i kolonne sammen med bilprodusenter og andre firmaer, og forsøker å sette navigasjonssystemene til bilene rundt ut av spill.
– Det er helt unikt at akademia, offentlige myndigheter, industribedrifter og forsvarsfolk fra så mange land samarbeider på denne måten, sier Raninen.
– Trusselen er militær, men den rammer hele samfunnet. Vi har et ansvar for å bidra, beskrive trusselen og hjelpe sivil side med å få teknologien mer motstandsdyktig, mener Raninen.
– For oss er det nyttig å være her. Det vi gjør er mer sofistikert enn å ta med kinesiske og russiske jammere og bare skru dem på. Vi sender ut testsignaler som er skreddersydd for å teste utstyret deltagerne har med under ulike situasjoner, for eksempel innflyvning. Vi lærer selv masse nytt underveis i testene.
På sandstranda på Bleik står et helikopter fra Stiftelsen Norsk luftambulanse. Det er dedikert til forskning og utvikling.
Bak i helikopteret har de koffert som analyserer hva som skjer med instrumentene når helikopteret opplever ulike typer jamming.
Kunnskapen skal brukes til å utvikle et prediktivt verktøy som advarer piloter om at de blir jammet.
Informasjonen skal også legges inn i appen HemsWX så andre piloter blir klar over faren.
Statens vegvesen er en av åtte offentlige etater som samarbeider om jammertesten. Men hvorfor bryr vegvesenet seg om jamming?
– Vi er her for å sørge for at sikkerheten i veitrafikken går i riktig retning, sier sjefingeniør Tomas Levin.
– Moderne biler blir mer og mer høyteknologiske. Utviklingen går i retning selvkjørende biler. Vi kan ikke sette egne krav til bilindustrien eller globale standarder. Men vi kan sørge for at aktørene samarbeider om å utvikle en mer robust teknologi. Å være med på å arrangere denne testen er et bidrag til tryggere veitrafikk, sier Levin.
Kamp om å være først og smartest
For FFI gir jammetesten nyttig erfaring og mye data vi kan bruke når vi skal forske på elektromagnetisk krigføring for Forsvaret.
– Jamming er en katt- og mus lek, der det hele tiden kommer nye angrepsmetoder og nye motmidler og forsvarsmekanismer, sier forsker Anders Rødningsby ved FFI.
Det ser man også under jammertesten. Ulike typer jamming kan gi helt ulikt resultat på ulike typer systemer, klokker og telefoner fra ulike produsenter, avhengig av hvilke beskyttelsesmekanismer systemene har.
I videoen over ser du fire ulike GNSS-mottakere når de blir spoofet, altså at noen tukler med satellittsignalene som gir posisjon og tid. Den ene tror den fyker rett til havs, de andre plasserer seg selv henholdsvis på fjellet og ute i en myr rett ved Bleik. En siste holder seg helt i ro.
Det kommer av at GNSS-mottakerne har ulike typer beskyttelsesmekanismer som igjen gir ulike utslag.
Får deg til å løpe på vannet
Det er flere måter å beskytte seg. Du kan bruke antenner eller mottagere som blokkerer eller filtrerer ut jammesignaler. Flere antenneprodusenter var til stede på Bleik for å teste sine produkter.
Det hjelper også å ha såkalt multisensorfusjon, altså alternative løsninger i bakhånd når GNSS-data ikke er til å stole på.
Under jammetestens besøksdag ble gjestene spoofet. En av gjestene startet en treningsøkt på Strava på sin Iphone. Telefonen lot seg ikke lure, og sa ganske riktig at vedkommende sto bom stille utenfor samfunnshuset på Bleik. Treningsklokka derimot, fortalte at vedkommende var ute på løpetur, langt til havs, i et friskt tempo. Nærmere bestemt 2:30 per kilometer.
– Dette kan ha flere årsaker. En mulighet er at telefonen benytter andre GNSS-signaler enn de som faktisk blir spoofet. I tillegg har telefonen bevegelsessensorer som burde kunne fortelle at brukeren faktisk står stille, selv om GNSS-mottakeren sier at han beveger seg, sier Rødningsby.
Vil du lære mer om jamming og hvordan vi kan beskytte oss – se opptak fra FFI-frokost hvordan beskytte samfunnet mot Jamming. Her forklarer Nicolai Gerrard fra Nkom og FFIs Anders Rødningsby mer om teknologien.
