FFI-frokost

Hva betyr bioteknologi for Norges forsvarsevne og sikkerhet?

Bioteknologi kan bli et viktig strategisk virkemiddel i framtidens konflikter og kriger. Det kan skape nye trusler og sårbarheter, men kan også gi Norge bedre forsvarsevne og motstandsdyktighet.

Meld deg på her (fysisk deltagelse)
8.
desember
08.30
Deichmansalen Bjørvika
Arrangementet strømmes på denne siden
Sendingen starter 09.00

På frokosten 8. desember presenterer FFI en ny rapport der vi ser bioteknologi i lys av det forsvars- og sikkerhetspolitiske landskapet.

Hva vil bioteknologi bety for Forsvarets operative evne i framtiden? Hvordan kan bioteknologi være med på å styrke norsk sikkerhet og beredskap?

Under frokosten vil forskningsdirektør Janet M. Blatny og forsker Vilde Lalun snakke om hvilket mulighetsrom som ligger i bioteknologi.

Etter den faglige delen blir det panelsamtale med Janet M. Blatny fra FFI, Espen Rostrup Nakstad fra Oslo universitetsssykehus, Hans Christian Hveem Kjølseth fra Utenriksdepartementet og Stig Taraldsen fra Forsvarets logistikkorganisasjon

Hva er bioteknologi?

Bioteknologi er utnyttelse av biologi til praktiske formål; bruk av levende organismer, celler, enzymer eller annet biologisk materiale, for å utvikle eller forbedre produkter, prosesser og tjenester.

Du kan bruke bioteknologi i medisin, for å utvikle vaksiner, legemidler og behandlingsmetoder.

I landbruket kan planter foredles og redigeres for å tåle tørke, sykdommer, skadedyr eller klimaendringer. Mikroorganismer som bakterier og gjær kan brukes som små fabrikker for å produsere insulin, enzymer eller kjemikalier.

Gjennom genteknologi kan vi gjøre målrettede endringer i mikroorganismer, mennesker og dyr. Innen forsvar og beredskap kan bioteknologi brukes til å oppdage og identifisere bakterier, virus og biologiske giftstoffer, og til å utvikle beskyttelse og mottiltak. Bioteknologi er brukes både innen og på tvers av flere sektorer.

Vi trenger en nasjonal strategi

– Bioteknologi er en av de viktigste flerbruksteknologiene i det 21 århundre. Det er et  virkemiddel for økonomisk konkurransekraft, teknologisk forsprang og sikkerhetspolitisk innflytelse, understreker forskningsdirektør Janet Martha Blatny ved FFI.

– Kombinert med kunstig intelligens kan bioteknologi gi oss nyvinninger som vil være disruptive både for sivilsamfunnet og for forsvar og beredskap.

Blatny mener Norge trenger en nasjonal strategi for hvordan vi skal jobbe med bioteknologi.

– Biologi er på mange måter blitt et programmerbart domene gjennom syntetisk biologi. Biodata er blitt en ressurs det er kamp om internasjonalt. USA og Kina er verdensledende. Vi må finne vår posisjon. Norge står godt rustet for å oppnå strategiske fortrinn innen bioteknologi globalt gjennom våre nasjonale kunnskapsmiljøer.

Natos artikkel 3 krever at medlemslandene skal bygge motstandsdyktighet. Bioteknologi er en del av dette bildet, påpeker Blatny.

– Vi må forholde oss til at land og aktører som ikke deler våre verdier, kan bruke bioteknologi til onde formål. Forsvaret kan ikke jobbe med bioteknologi isolert, det må være en del av en nasjonal plan.

08.30
Frokost og registrering

Ved forskningsdirektør Janet M. Blatny og forsker Vilde Lalun.

Med

  • Janet M. Blatny, forskningsdirektør FFI
  • Espen R. Nakstad, Nasjonal enhet for CBRN-medisin, Oslo universitetssykehus
  • Hans Christian Hveem Kjølseth, Utenriksdepartementet
  • Oberst Stig Taraldsen, prosjektleder totalforsvar og alliert samarbeid, Forsvarets logistikkorganisasjon
10.30
Slutt