NB! Arrangementet og foredragene starter 12 minutter ut i videoen.
Ved å bruke fremvoksende og banebrytende teknologier kan voldelige ikke-statlige aktører innen 2050 ha skaffet seg evner til å forårsake skade i en grad som tidligere bare var mulig for stater.
Aktørene vil kunne ramme store deler av samfunnet ved å bruke lett tilgjengelig teknologi. Det dreier seg ikke bare om terrorgrupper, det kan være kriminelle nettverk, opprørsgrupper eller proxy-aktører som handler på vegne av andre stater.
Hvordan kan vi på en best mulig måte forberede oss på denne utviklingen? Det var tema for FFI-frokosten 7. desember.
.jpeg)
Bruker tilgjengelig teknologi
På grunn av en endret smittesituasjon deltok nesten 200 mennesker digitalt, via ffi.no og Facebook.
Hovedinnlegget ble holdt av Michael Mayer fra FFI-prosjektet Teknologiske trender med konsekvenser for militære operasjoner (TEKNO).
Hans utgangspunkt er at ikke-statlige aktører stort sett bruker den teknologien de har tilgjengelig. Derfor må Forsvaret starte med å vurdere utviklingstrekk i samfunnet. Slik kan vi forstå hvilket mulighetsrom slike aktører vil ha.
I sitt foredrag trakk Mayer blant annet frem romteknologi, satellittkommunikasjon, digital teknologi, ubemannede systemer og bioteknologi som sentrale teknologiområder.
Mayer hadde sju anbefalinger til Forsvaret, basert på de teknologiske utviklingstrekkene forskerne ser.
- Utvikle mer hardfør samband- og sensorteknologi til bruk i Forsvaret.
- Satse på kunstig intelligens (AI) og kontra-AI.
- Utvikle mottiltak mot ubemannede systemer.
- Bli bedre på digital etterretning.
- Øke forsvarets evne til hurtig teknologiadapsjon.
- Sørge for at mannskaper kan trene med framvoksende teknologi.
- Øke teknologisk kompetanse i organisasjonen.
På frokosten deltok også forsker Erik Reichborn-Kjennerud ved Norges utenrikspolitiske institutt (NUPI), forskningsleder Truls Tønnessen og sjefsforsker Thomas Hegghammer, begge ved FFI.
Drone mot statsleder
Forskerne antar at framtidige terrorister vil utnytte de samme teknologiene som ulike lands forsvar har til rådighet i dag. Det vil for eksempel si droner. Her finnes det allerede eksempler. 4. august 2018 detonerte to droner eksplosiver da Nicolás Maduro, presidenten i Venezuela, holdt en utendørstale i hovedstaden Caracas. Det er fortsatt usikkert om det var et attentat eller en regissert hendelse, men muligheten var tydeliggjort.
Space, cyber og genetikk
Forskerne ser ikke bort fra at framtidig terrorisme også kan være basert på satellitter og våpen i verdensrommet. Det er heller ikke utenkelig at noen vil ha genmanipulering for å bedre soldaters yteevne på ønskelista. Cyberterrorisme er en åpenbar trussel allerede i dag. Slike virkemidler kommer i tillegg til dem vi kjenner.
Bomber forblir et våpen
Det er likevel ikke alt som handler om teknologi innenfor terrorismefeltet. Erik Reichborn-Kjennerud sa i paneldiskusjonen at samtidig som det digitale feltet er et stort og sårbart punkt i samfunnet, med et stort potensial for å bli brukt til hacking og jamming, er det et område som noen terrorister kanskje unngår.
– Den gode, gamle bomben kan derfor fortsatt ha effekt, sa han.
"De ikke-statlige aktørene og truslene vi møter i 2050 er ikke nødvendigvis de samme vi håndterer i dag."
Michael Mayer, FFI
Vesten sporer og stopper organisasjoner
Thomas Hegghammer pekte på at balanseforholdet mellom stater og ikke-statlige aktører vil være annerledes i vestlige land enn andre steder, og at organisering spiller en stor rolle.
– En langsiktig trend at det er nesten umulig å drifte terroristorganisasjoner i Europa og USA. Angrepene 11. september 2001 skapte en litt falsk usikkerhet i så måte. Vi har bare en mikroskopisk andel av volden. Alle angrep etter 2017 er stort sett utført av enkeltpersoner eller veldig små grupper. Alt som planlegges i grupper blir detektert og avverget. Den tendensen vil sannsynligvis fortsette en god stund – vel å merke i Vesten, understreket Hegghammer.
